Didaktisk bruk av IKT i skolen - opphavsrett og personvern

I forhold til undervisningen i skolen vil en kunne komme bort i saker der det er viktig å tenke på opphavsrett og personvern, for eksempel om en skal publisere "fotografiske bilder" på internett. Det er ikke lov til å bruke et bilde (publisere) sånn uten videre. Regler for slikt bruk er nedsatte i lover, åndsverkloven og personopplysningsloven. Lovene er der for å beskytte oss og det vi har skapt. Som lærere har vi plikt til å sette oss inn i reglene og formidle disse videre til elevene (Høiland og Wølner, 2007:57). Uten å gå noe nærmere inn på disse reglene kan en oppsummere med en tommelfingerregler: "Det er lov å bruke et hvilket som helst bilde, til hva som helst, hvor som helst, når som helst, så lenge du har fått tillatelse fra den som har opphavsretten til bildet til bruken av det". Selv om denne ikke er dekkende nok, er den et god utgangspunkt. Med tanke på personvern er det opplagt at en person som er avbildet i et bilde må ha retten til å bestemme om bildet kan publiseres.

På samlingen fikk vi utdelt ulike case (se nettleksjonen) som vi skulle løse. Svarene vi kom frem til finner du her:

Oppgave 1

Scenario a: Nei, dette er et privat bilde som du trenger tillatelse av opphavsmann (åndsverkloven) og evt. samtykke fra foresatte om barna er under 15 år, fordi personene kan gjenkjennes(personvernloven). Du kan bruke det privat og i en presentasjon på skolen, men med en gang du vil publisere det får du problemer

Scenario b: Også her tror jeg at en må ha tillatelse fra opphavsmann/fotograf, selv om det er dine egne barn.

Scenario c: Her kan du trygt publisere bildet. Det er du som har opphavsretten på bildet og foresatte til barna på bildet. Men en bør kanskje spørre barna også!


Oppgave 2

Scenario a: Her trenger du ikke å bekymre deg for personvern for du ser ikke ansiktet til personene, men du må få tillatelse av fotografen til å publisere bildet (jf. åndsverkloven).

-          Det er en liten gråsone her, og vi bør tenke oss om før vi publiserer bildet. Det kan også være at det er lekestativet som bildet viser til, og da kan vi bruke bildet.

Scenario b: Selv om det er dine barn, må du likevel ha tillatelse fra opphavsmann for å kunne publisere bildet (jf. åndsverkloven).

Scenario c: Feel free to publish!

Oppgave 3
Kan du publisere et fotografi av et maleri du har funnet på internet?

Nei, da vil du nok få problemer så lenge fotografiet har en opphavsmann og maleren ikke har vært død i 70 år. Her måtte du nok først hørt med fotografen om hvor han har fått tak i bildet og om det er greit for han at du bruker bildet. I tillegg må du nok få tillatelse av maleren selv, for her snakker vi om et verk (jf. Åndsverklovet).

                                         

Høiland, T. og T. A. Wølner (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse – om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Bruk av regneark i skolen

Siden jeg ikke har erfaringer fra egen arbeidssituasjon vil jeg her reflektere over bruken av regneark på praksisskolene jeg har vært på. Men jeg har ikke sett bruk av regneark en eneste gang i min praksistid. Hvorfor? Jeg vil ikke prøve å svare på det spørsmålet, men jeg tror mange lærere vegrer seg for å ta i bruk digitale verktøy pga tid, ressurser og manglende kompetanse. Mange tenker nok kanskje ikke over merverdien av å ta i bruk digitale verktøy heller, selv om det for oss som har gått DKL begynne å bli ganske innlysende. Jeg tror nok mange også tenker at regneark er forbeholdt faget matematikk og tenker ikke noe mer over at det kan brukes i andre fag. 


Ser jeg tilbake på min lærerutdanning er det bare faget matematikk som tar opp bruken av regneark i undervisningen, og det er kanskje naturlig å tenke at det er i matematikk bruk av regneark står sterkest. I læreplanen i matematikk er et av kompetansemålene etter 7. årstrinn at elevene skal kunne representere data i tabellar og diagram som er framstilte digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor nyttige dei er (udir.no). I dette arbeidet vil en tjene på å ta i bruk et regneark. Men fremstilling av tabeller er diagram står også sentralt i mange andre fag i skolen. Ser vi for eksempel på naturfag så kan en ta i bruk regneark i ulike forsøk og feltarbeid der en skal måle, registrere og presentere data. Alt etter 4.årstrinn sier kompetansemålet i naturfag at elevene skal kunne innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler (ibid.) i tillegg til DKL tar jeg 30 stp i samfunnsfag, og her ser jeg mange muligheter til å ta i bruk regneark som verktøy i undervisningen. I samfunnsfag tror jeg en virkelig kan begynne å boltre seg og utforske bruken av regneark med formler og hele pakka. Til mer enkle oppgave som å lage en liste, noe som kan være aktuelt i hvilket som helst fag vil regneark være et godt hjelpemiddel


Oppsummert kan en si at regneark kan brukes i alle fag der en ser nytten av det. Og verktøyet kan være med å forenkle arbeidsprosessen til elevene i mange tilfeller. 
                                                     


Udir.no Kunnskapsløftet - fag og læreplaner Utdanningdirektoratet http://www.udir.no/grep (29.11.2010)

Arbeid med lyd - Audacity

Om jeg ikke var klar over det før, er jeg nå klar over hvilke muligheter det ligger i å ta i bruk digitale verktøy i undervisningen for å gi merverdi i arbeidet med å nå mål i læreplanen. Og arbeid med lydopptak og lydredigering er ingen unntak. Å spille inn lyd for bruk i ulike fag og som tekst i digitale porteføljer kan en gjøre helt fra de laveste klassetrinnene. Jeg tror det vil være av stor verdi å få eleven til å lese inn tekst i den første lesetreningen. Dette kan læreren bruke til veiledning og til å påpeke fremgang hos elevene. Elevene kan også trene på å vurdere sin egen tekst og dermed kunne opparbeide metakognisjon så tidlig som mulig. Oppover i klassetrinnene tror jeg bare fantasien kan sette en stopper for hvordan en kan ta i bruk lyd i undervisningen. Det er viktig at læreren her ser etter ulike muligheter istedenfor å se på begrensningene.

Litt om arbeid i audacity:

I de to leksjonene har det vært ulike øvingsoppgaver som har hatt til hensikt at studentene skulle få prøvd ut de ulike verktøyene i audacity. Jeg har f.eks. lært hvordan man klipper vekk deler av lydsporet som er unødig og hvordan man kan kopiere en del og flytte den til et annet sted på lydsporet. Noen ganger kan lydstyrken på opptaket ikke være høyt nok, i mange tilfeller skyldes dette at mikrofonene holdes for langt unna når en snakker, og dette kan fikses i etterkant. En måte er å øke volumet på hele lydsporet, en annen er å bruke effekten "forsterk". Noen ganger kan det være tjenelig å tone inn i begynnelsen av et lydklipp  og tone ut på slutten. Dette kan enten løses ved å bruke omhyllingskurveverktøyet eller effektene ton inn og ton ut. Et annet verktøy som en bør benytte seg av er normalisering. I en lydfil kan volumnivået variere, det normaliseringverktøyet da gjør er å sjekke lydnivået i hele klippet og justere det slik at lydnivået er tilpasset toppvolumet over hele linja.

Når du leser inn en tekst i audacity kan det ofte skje at det kommer med litt bakgrunnsstøy. Dette skjedde i allefall med meg (før jeg fant meg en litt bedre mikrofon) og måten jeg løste dette på var å bruke støyfjerning. Problemet med dette verktøyet er at det kan finne på å fjærne andre ting, ikke bare støy, og dette kan få stemmen til å høres unormal ut. Det som er trikset her, som jeg ikke forsto i begynnelsen, er at du må først vise til et lydutsnitt som ikke inneholder stemme, bare støy, slik at audaccity vet hva det skal fjærne når du tar støyfjerning på hele lydfilen etterpå. Et annet fiffi verktøy er omhyllingskurveverktøyet. Dette måtte jeg jobbe en god del med før jeg begynte å føle meg trygg på det, men det kom seg etterhvert ;)

I dette programmet ligger det mange muligheter og ved selv å bli trygg på hvordan man arbeider med det, tror jeg at det blir lettere for meg å ta det i bruk i undervisningen. Jeg tror både jeg og eleven vil få nytte og glede av å bruke dette verktøyet i skolen.

Digitale bilder

Den første oppgavene i leksjon 1, digitale bilete, var å ta et bilde i breddeformat der motivet er plassert i midtstilling og et bilde der motivet er plassert i forhold til tredjedelsregelen. Når jeg skal kommentere disse to bildene, mener jeg motivet kommer mest til sin rett der motivet er plassert etter tredjedelsregelen.

Men når en anvender et kvadratisk form, mener jeg motivet kommer mest til sin rett på det bildet motivet er midtstilt i bildet.

Bildene jeg tok til denne oppgaven finner du i midt nettalbun her.

Den siste oppgaven går ut på å vurdere et foto en har funnet på nettet. Jeg har besøkt flickr commons regelmessig etter at jeg fikk høre om denne siden på forelesningen. Jeg syns det er kjempe kjekt å boltre seg på denne siden som inneholder så mange, både gamle og nye, gode bilder. Et bilde jeg fant når jeg søkte på portret er dette.

Jeg liker hvordan fotografen her bruker motlys som en fremhevende effekt. Dette skaper virkelig kontraster. Personen som er motivet kommer tydelig frem på den lyse himmelen i bakgrunnen. Komposisjonen med en person som blåser bobler syns jeg er utrolig kul. Boblene danner en linje i bildet som skaper bevegelse, men på en harmonisk måte.

Travle tider...

Da var vi ferdig med 2. samling som handlet om bilde. Vi jobbet med programmene Picasa, Picnik og flickr. Dette var nye program for meg, men jeg tror at jeg kommer til å benytte meg av disse fremover. Selv om jeg kanskje syns det gikk litt fort i timene, kan jeg nå (når jeg får tid) sette meg ned og øve meg i bruken av disse verktøyene ved å kikke på nettleksjonene og de ulike hjelpevideoene som er lagt ut på fronter.

Temaet om bilde og da kanskje bildekomposisjon syns jeg er veldig spennende. Jeg har gått ett år på film/foto linja på Hallingdal Folkehøyskole, og gjennom denne samlingen fikk jeg frisket opp i mye som har gått i glemmeboken siden den gang. Det er veldig artig å jobbe med bildetaking, men det kan være tidkrevende å få tatt det "perfekte bildet". Jeg mener en må ta seg tiden til å tenke nøye gjennom ting før man knipser i vei. Noen ganger har man jo ikke tid til å tenke på dette for motivet kan dukke opp plutselig, men om en da skal være klar for å ta et godt bilde er det avgjørende at en har trening og at de ulike innstillingene er gjort på forhånd eller ligger automatisk i fingrene.

Jeg kjenner at jeg gleder meg litt til å arbeide med bildekomposisjon og redigeri gjennom arbeidskravet og mappeoppgaven utover i uken, jeg håper bare at tiden strekker til ;) 

Enig!

I sitt innlegg "Hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet - ressursar i undervisninga" syns jeg Anne viser til mange gode poeng når det gjelder hvordan en skal nytte seg av disse virkemidlene i eget arbeid i skolen. Det er også viktig at vi som lærer er klar over de ulike sidene og problemene som kan ligge der. Internett inneholder enorme informasjonsmengder og om vi ikke jobber med å bevisstgjøre elevene på hvordan de skal gå frem, for eksempel hvordan de skal søke på internett, kan vi risikere at de drukner i i den store mengden digitale tekster.

Øvingsoppgave 1 uke 39-40

Læringsressurser og elevarbeid som tar i bruk hypertekstualitet, interaktivitet eller mulitimodalitet blir mer og mer aktuelt i skolen. I mange tilfeller vil materiale elevene benytter seg av i fagskrivingen være hentet fra ulike kilder på internett. Et raskt søk på internett kan føre deg inn på mange veier, kanskje til og med ut på ville veier, om du følger ulike lenker i de digitale tekstene på internett. Jeg har selv sett eksempel på at elevene drukner i mengden informasjon som er tilgjengelig, og at dette gjør det vanskelig å finne den informasjonen de er ute etter. Om et søk på internett skal bli meningsfylt for elevene må de få trening i å orientere seg og navigere seg gjennom det store mangfoldet av tekster. Og de må lære å være bevisst på de valgene de gjør ved for eksempel å følge en lenke og en ikke skal gå seg vill. Å benytte seg av hypertekstfortellinger i tekstskapingen slik som eksemplene Hvor er professor Wang? og "Tone 16" viser tror kan være en veldig givende måte å arbeide på og det kan også gjøre at elevene får utviklet sin tekstkompetanse. Dette er to former for hypertekstfortellinger som jeg også har lyst til å prøve ut i skolen.

Vi har som nevnt i leksjonen fått et utvidet tekstbegrep i skolen. At elevene skal skrive sammen på en felles tekst er ikke lenger noen problem siden vi nå kan benytte oss av digitale skriveverktøy. Denne metoden åpner opp for et større samarbeid om teksten mellom elever. Elevene kan kontrollere tekstene for hverandre og da også kunne lære av hverandre. Multimodale tekster eller sammensatte tekster er også noe elevene skal jobbe med. I skolen har jeg sett eksempler på vellykkete læringsprosesser der elevene har jobbet med et tema og prensenter resultatet i Power Point. At elevene kan benytte ulike digitale verktøy i undervisningen og dermed også ulike tekstsjangre som digitale verktøy åpner opp for mener jeg bør stå sentralt i skolen. Jeg tror det vil være givende for elvene. I tillegg til økt tekstkompetanse vil de også utvikle digital kompetanse ved å bruke digitale verktøy integrert i andre fag, i dette tilfellet, norsk.